Historien
Det hele startet i 1745, da bonden Ole Husum under en tur i skogen oppdaget malm. Etter noe strid om eierrettighetene, ble Fredrik Gaves Kobberverk fra Gudbrandsdalen tilkjent kongelig privilegium til å utvinne kobberresursene i 1748.
Den første driftsperioden varte fram til 1878, da markedsforhold og transportmessige utfordringer bidrog til nedlegging.
I 1904-06 kartla den unge bergverksingeniøren Worm Hirsch Lund gruvene i Folldal. Undersøkelsene konkluderte med at det var grunnlag for ny virksomhet. Selskapet The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. ble stiftet, med engelsk kapital og med Worm Lund som direktør. Selskapet gikk inn i en hektisk utviklingsperiode. Elektrisk kraft og moderne driftsmetoder stod sentralt. Det ble bygget kraftstasjon og kraftlinjer, taubaner, verksteder og produksjonslokaler, men også boligbrakker, fellesvaskerier, bakeri, dampbad m.m. Det var ikke bare en bedrift, men et samfunn, som ble bygget opp. Worm Lund var en dyktig ingeniør, men som leder var han steil og uforsonlig. Gruvearbeiderne organiserte seg allerede fra 1906, og årene som fulgte ble preget av stadige streiker og andre arbeidskonflikter. I 1929 brøt det ut en storkonflikt, og i 1931 måtte Worm Lund gå, etter en av de lengste streikene i norsk industrihistorie.
I 1938 gikk The Foldal Copper & Sulphur Co. Ltd. konkurs. Etter et kortvarig intermezzo der Sosialdepartementet forestod virksomheten, overtok nystartede Folldal Verk, basert hovedsakelig på norsk kapital. I 1941 opphørte aktiviteten i hovedgruva, da den var tom for drivverdige forekomster. Anrikningen fortsatte med malm hentet fra satelittgruvene i området: Nygruva, Geitryggen og Grimsdalsgruva var alle forbundet med Folldal via taubanesystemet. De ferdige produktene ble fraktet med taubane til Alvdal stasjon, for videre transport med jernbanen.
Fra midt på 1960-tallet flyttet fokus i gruvevirksomheten til Tverrfjellet på Hjerkinn, og etter hvert ble all produksjon flyttet dit. Dette ble ett meget stort og moderne anlegg. Gruvedrifta her ble avviklet i 1993, da de tilgjengelige ressursene var utnyttet.
245 års gruvehistorie i Folldal var brakt til ende.
I 2018 drev Australia-baserte Koppar Resources kartlegging og prøvetaking ved de gamle gruvene til Folldal Verk.
Fra bygd til industrisamfunn
Fra 1700-tallet har gruvedriften hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i nærliggende kommuner. Gjennom malmbrytingen og vareleveranser til denne ble store deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre perioder.
Før gruvedrifta startet i Folldal, i 1711 var det 94 innbyggere i Folldal. I 1762 var innbyggertallet steget til 470 personer. Den største utviklingen ser vi når drifta starter opp igjen tidlig på 1900-tallet. Fra 1326 innbyggere år 1900 til 2265 ti år senere.
De fleste av bygningene som i dag utgjør kulturminnet Folldal Gruver er bygget på første halvdel av 1900-tallet.
I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I slike perioder kunne det bo familier på 8-10 personer i leiligheter på 20-40 kvadratmeter. Boligbebyggelsen er fortsatt i bruk, men leilighetene er utvidet og modernisert.
Gruver i Folldal:
Hovedgruva: (1748 - 1878 og 1906 - 1941)
14. nivåer, ca 700 meter dyp.
Malmuttak: 1,5 millioner tonn
Søndre Geitryggen gruve: (1760-tallet til 1963, drevet i flere perioder)
Malmuttak: ca 330.000 tonn
Grev Moltke grube eller Nygruva: (1783 - 1952, drevet i flere perioder)
Malmuttak: ca 220.000 tonn
Grimsdalsgruva: (1780 - 1950-tallet, drevet i flere perioder)
Malmuttak: Usikkert hvor mye malm som er tatt ut, men ved årene 1907 - 1919 ble det tatt ut 230 tonn i året. Dette tyder på kombinasjon mellom produksjonsdrift og prøvedrift.
Nordre Geitryggen: (1935 - 1970)
Malmuttak: ca 1,95 millioner tonn
Tverrfjellet: (1968 - 1993)
Malmuttak: ca 15 millioner tonn, med en årsproduksjon på over 690.000 tonn
Arkivkatalog tilgjengelig online
I 2010-2015 ble arkivet etter The Foldal Copper and Sulphur Co. Ltd. (1906-38) ordnet og katalogisert av Musea i Nord-Østerdalen (ANNO). Her finnes mye spennende informasjon, både om Folldals historie, nasjonal industriutvikling og internasjonal handel. Katalogen er tilgjengelig her.
I samarbeid med Musea i Nord-Østerdalen (ANNO) jobber Stiftelsen Folldal Gruver for å få realisert en fortsettelse av dette prosjektet. Arkivene etter Folldal Verk AS, Foldalens Grubearbeiderforening og enkelte andre foreninger tilknyttet gruvemiljøet, står i fokus. En ordning, katalogisering og publisering også av disse arkivene, vil medføre at unike kilder til 1900-tallets historie blir tilgjengelige for forskningen.
