Image
Image
Text

Geologien

Text

Først var fjellet...

Se for deg en dramatisk situasjon der Atlanterhavet skrumper inn fordi Grønland dundrer inn over havbunnen og som en bulldoser skuffer opp all havbunnsskorpe og innover Norge til et digert fjellmassiv av Himalaya-dimensjoner. Omtrent slik var situasjonen for 4-500 millioner år siden, og her finner vi også årsaken til rikdommen i Folldals fjell. I et gammelt og for lengst forsvunnet urtidshav ble det dannet mineraler som inneholdt kobber, jern og svovel. Denne gamle havbunnen ble etter hvert skjøvet sammen til en stor fjellkjede. Restene av denne fjellkjeden er å finne i Folldal i dag.


Skilsmisse og kollisjon over lang tid

I dag skrumper Atlanterhavet ikke inn. Tvert imot, det blir bare større og større. Europa og Grønland sklir fra hverandre med noen centimeter hvert år. Det fører til at havet revner på midten, langs den midtatlantiske ryggen. I revnen som oppstår, møter rødglødende magma fra jordas indre iskaldt atlanterhav i et frådende inferno under vann. Etter hvert størkner den rødglødende massen til ny havbunn. I noen områder av denne nye og ferske havbunnen samler det seg mineraler som inneholder mye jern, kobber og svovel.
Andre steder på kloden skjer det motsatte: Verdenshav blir mindre og til slutt kolliderer kontinentene. For eksempel driver Afrika mot Europa slik at Middelhavet etter hvert vil forsvinne. Under slike kollisjoner krøller fjellmassene seg sammen, legger seg oppå hverandre og danner enorme fjellkjeder, som dagens Alpene. Folldals fjell har opplevd både «skilsmisse» og «kollisjon».


Den kaledonske fjellkjeden

De første sporene av Folldalsmalmen oppsto i et revnende hav, der ny havbunn ble dannet. På hver sin side av havet lå det urtidskontinent som gled fra hverandre. Den ferske havbunnen inneholdt mineraler som var rike på metaller. Dette var for ca. 500 millioner år siden. Så snudde det! Kontinentene som drev fra hverandre, begynte å gli mot hverandre i stedet. Dermed ble havbunnen som lå mellom kontinentene skjøvet sammen. Dette var en salig blanding av havbunnskorpe, sand og leire som elver hadde ført ut fra kontinentene og ut i havet, samt rester fra annen vulkansk aktivitet. I løpet av 100 millioner år kolliderte de to kontinentene og den gamle havbunnen som lå mellom dem ble skubbet sammen i stabler høye som – ja, nettopp – fjell. Disse fjellene i den kaledonske fjellkjeden kan ha vært opp mot 10 kilometer høye. Deretter satte vær og vind i gang arbeidet med å slite dem ned. For 65 millioner år siden begynte de to kontinentene å drive fra hverandre igjen, og Atlanterhavet oppsto. De sammenkrøllede restene av den gamle havbunnen ble liggende igjen. Tilfeldigvis havnet noen av de mest verdifulle mineralene i en del av fjellkjeden som ikke ble slitt bort men i stedet la grunnlaget for historisk viktige gruvesamfunn som Røros, Løkken, Sulitjelma og – ikke minst – Folldal.


Landskapet formes

Fjellene i Folldal er rester fra den gamle fjellkjeden. Så har vær og vind gjennom millioner av år bidratt til å slite ned og meisle ut landskapet til det vi ser i dag. I de siste 2,5 millioner årene har isbreer bidratt til å utforme landskapet. I Folldal er viktige deler av historien om breenes vekst og fall og klimaendringenes påvirkning av landskapet spesielt synlige.


Folk trenger stein

I dag får vi stadig nye innretninger som gjør livet vårt enklere. Med mobilen kan vi betale regninger, kjøpe varer, ordne avtaler eller få kontakt med folk. Mobilen er, i likhet med veldig mye annet vi omgir oss med, laget av stein. Å finne og bruke ressurser fra mineralriket har alltid vært viktig for vår utvikling. Det er ikke tilfeldig at historikere snakker om steinalderen, bronsealderen og jernalderen. Samfunnsendringene i disse periodene skyldtes at ny teknologi ble tatt i bruk til å lage gjenstander som kunne forenkle og forbedre folks liv. Disse innovasjonene hadde gjerne utgangspunkt i stein med bestemte egenskaper, som for eksempel kobber og jern. Etter hvert ble også metallene i Folldal gjenstand for interesse.



Image
Text

Kartlegging av geologi og utvinning av nyttbare ressurser går hånd i hånd. Dette kartet ble tegnet opp av Den Geologiske Undersøgelse i 1878. Du kan lese mer om Norges spennende geologi på sidene til Norges geologiske undersøkelse>>

Rawhtml
 
Build your own website
Ⓒ Alle rettigheter forbeholdt
Privacy Policy
Din personlige integritet er viktig for oss. Vi bruker hovedsakelig cookies for statistikk og for å forbedre brukeropplevelsen.
Jeg aksepterer
Mer informasjon