Om oss

Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) er blant de utvalgte, Tekniske Industrielle kulturminnene i Norge, og tilbyr Severdigheter, opplevelser og aktiviteter.

SFG er inne i et omfattende vedlikeholdsprogram, og har restaurert flere bygninger de siste årene. Samtidig med bygningsvern er også utvikling av museet og nasjonalparksenteret viktige arbeidsområder.

Stiftelsen Folldal Gruver (SFG) ble opprettet i 1988 av Folldal kommune. Stiftelsens oppgave var/er: å sørge for varig vern av anlegg, bygninger og utstyr fra gruvedrifta.

Det finnes omlag 70 bygg som står i forbindelse med det gamle gruvemiljøet.
Det er brakker hvor de «vanlige» arbeiderne bodde i, med trange kår, og direktørbolig med masse luksus.
Området viser de tydelige klasseskillene som var på den tiden det var drift i gruvene. I tillegg er det godt bevarte driftsbygning, verksteder, kontorer, bakeri med mer.
Oversiktsbilde som viser en del av driftsbygningene, brakkene hvor arbeiderne hadde leiligheter og veien opp til Folldal Gruver og Gruvekroa (svart stiplet).
Oversiktsbilde som viser en del av driftsbygningene, brakkene hvor arbeiderne hadde leiligheter og veien opp til Folldal Gruver og Gruvekroa.

Attraksjoner
Stoll 1, sammen med bygningsmiljøet er hovedattraksjonene ved Folldal Gruver. Stoll1 er en gammel gruvegang fra 1700-tallet. Her kan man bli med på en togtur 600 meter inn i gruva, inn til Worms hall. Hallen er målet for omvisningen i gruva, samt et spennende lokale for konserter, selskaper og servering.

Foruten gruvetur, museet og andre utstillinger, tilbyr Gruvekroa servering i kafeen, og overnatting i Rallarstua og den gamle Direktørvillaen.

Bergverkshistorien i korte trekk…
Det hele startet i 1745, da en mann ved navnet Ole Husum fant malmen i Folldal. I 1748 fikk man konsesjon, og gruvedriften i Folldal var i gang. På den tiden het selskapet Fredrik Gaves Verk. Den første driftsperioden varte frem til 1878. Etter det var det stille i gruvene frem til 1906. Da hadde ingeniør Worm Lund kartlagt gruvene på nytt, og fikk med seg engelsk kapital og startet selskapet The Foldal Copper & Sulpher Co. Ltd, hvor Worm ble direktør. Selskapet gikk inn i en hektisk bygge- og utviklingsperiode. Det ble bygget kraftstasjon, taubane til Alvdal, boligbrakker, verksteder og produksjonslokaler. De fleste av disse byggene står fremdeles. Dette var starten på en ny storhetstid.
I 1938 gikk selskapet tilbake til norske eiere, og i 1941 opphørte drifta i hovedgruva, da var den tom for drivverdig malm.
Malm er en samlebetegnelse, og i malmen i Folldal var det kobber, sink og svovel som ble tatt ut av mineraler. Anlegget hvor anrikningen foregikk står fremdeles intakt inne på gruveområdet.

Samtidig med at hovedgruva ble innstilt var det drift i andre gruver i Folldal. Disse gruvene fraktet malmen med taubane til Verket, og brukte anrikningsanlegget der. Etter at mineralene var skilt fra hverandre ble de fraktet hver for seg med taubane ned til Alvdal stasjon, for videre transport med jernbanen.

I 1968 tok et nytt anlegg over all gruveaktivitet, dette lå på Hjerkinn, Tverrfjellet gruver. Etter hvert ble all produksjon flyttet dit. Dette var ett meget stort og moderne anlegg. Gruvedrifta ble avviklet i 1993.

Fra bygd til industrisamfunn
Fra 1700-tallet har gruvedriften hatt avgjørende betydning for utviklingen av samfunnet i Folldal og de fleste bygdene i nærliggende kommuner. Gjennom malmbrytingen og vareleveranser til denne ble store deler av befolkningen engasjert i kortere og lengre perioder.

Før gruvedrifta startet i Folldal, i 1711 var det 94 innbyggere i Folldal. Like etter starten ved gruva, i 1762, var innbyggertallet steget til 470 personer.
Den største utviklingen ser vi når drifta starter opp igjen i begynnelsen av 1900-tallet. Fra 1900 med 1326 innbygger til 2265 i 1910!

De bygningene som står på Verket nå, er bygd i forbindelse med at gruvedriften startet opp igjen i 1906. Stort sett har samlingen av bygg blitt bevart.

I perioder sysselsatte gruva opptil 550 personer. I slike perioder kunne det bo familier på 8-10 personer i leiligheter på 20-40 m2. Denne boligbebyggelsen er fortsatt i bruk, men leilighetene er utvidet og modernisert.

Gruver i Folldal:

Hovedgruva :
1748 - 1878 og 1906 - 1941
14. nivåer, ca 700 meter dyp.
Malmuttak: 1,5 millioner tonn

Søndre Geitryggen gruve:
1760- tallet til 1963, drevet i flere perioder.
Malmuttak: ca 330.000 tonn

Grev Moltke grube eller Nygruva:
1783 - 1952, drevet i flere perioder.
Malmuttak: ca 220.000 tonn

Grimsdalsgruva:
1780- 1950 tallet, drevet i flere perioder.
Malmuttak: Usikkert hvor mye malm som er tatt ut, men ved årene 1907 - 1919 ble det tatt ut 230 tonn i året.
Dette tyder på kombinasjon mellom produksjonsdrift og prøvedrift.

Nordre Geitryggen:
1935 - 1970
Malmuttak: ca 1,95 millioner tonn

Tverrfjellet:
1968 - 1993
Malmuttak: ca 15 millioner tonn, med en årsproduksjon på over 690.000 tonn

Taubana fra Geitryggen 1952
Taubana fra Geitryggen 1952
Hus 16 og heistårnet 1932
Hus 16 og heistårnet 1932
Fordring på nivå 4. Tidspunkt 1910 – 1930
Fordring på nivå 4. Tidspunkt 1910 – 1930
Familie på Verket, brakke 17.
Familie på Verket, brakke 17.
Kiskjøring med hest 1910. Fotograf: A.R. Brostrup
Kiskjøring med hest 1910. Fotograf: A.R. Brostrup
Utlastinga. Fra her gikk taubana til Alvdal
Utlastinga. Fra her gikk taubana til Alvdal